Få offentlig støtte gjennom Innovasjon Norge

11

[ad#ad-1]Innovasjon Norge har en rekke støtteordninger for gründere og nystartede bedrifter. Dette kan være en svært stor hjelp i en etableringsfase og åpne for helt nye muligheter for utvikling av bedriften din. Å få økonomisk støtte til bedriftsetableringen stiller imidlertid en rekke krav både til deg som gründer og til prosjektet ditt. Du får her en oversikt over de viktigste momentene i forbindelse med en søknad om støtte til etablering av bedrift.

Aktuelle programmer for gründere i etableringsfasen
Innovasjon Norge har veldig mange programmer for økonomisk støtte til næringsutvikling, men langt fra alle er åpne for bedrifter i etableringsfasen. Den mest aktuelle ordningen for de fleste ferske gründere er å søke om et etablererstipend. Dette er ment som en ordning som skal gi økonomisk støtte til personer som vil utvikle og drive egen bedrift. Normalt deles etablererstipendet inn i to faser:

En utviklingsfase: I denne fasen utvikler du forretningsideen din, skriver forretningsplan, foretar markedsundersøkelser, etc. Denne fasen er ment å være relativt kort, gjerne 3-4 måneder, og skal gi deg et grunnlag for å vurdere om du ønsker å fortsette med bedriftsetableringen.

En etableringsfase: I denne fasen etablerer du selskapet ditt, utvikler produktet ditt og får dine første salg. Støtten du mottar i denne fasen er ment å dekke bedriftens økonomiske forpliktelser frem til omsetningen er av en slik størrelse at selskapet kan stå på egne ben.

Du søker om støtte til hver av fasene særskilt. Dvs. at du først må søke om støtte til utviklingsfasen, og når denne er gjennomført kan du søke om støtte til etableringsfasen. Det er viktig å merke seg at det ikke er noen automatikk i at du får penger til etableringsfasen, bare fordi at du har mpttatt støtte til utviklingsfasen.

Normalt gis støtten til utviklingsfasen til deg som privatperson. Da slik støtte er skattepliktig betyr det at du må skatte privat av stipendet, noe du bør ta med i beregningene dine. Etableringsstipendet kan normalt gis til bedriften din, men her varierer praksisen litt, så det kan være lurt å sjekke med ditt lokale Innovasjon Norge kontor.

Hvor mye støtte kan jeg få?
Hvis vi holder oss til etablererstipendet, så er rammen normalt 400.000kr. pr. prosjekt, dog 800.000kr. hvis du er tatt opp i en godkjent inkubator. I 2009 har Innovasjon Norge imidlertid fått økt rammene sine og de kan i særskilte tilfeller gi helt opp til 1.75 millioner i etablererstøtte. Detter skjer imidlertid bare i tilfeller der prosjektet er spesielt innovativt og med et betydelig internasjonalt vekstpotensiale.

Som en hovedregel vil du kunne inkludere egeninnsats, dvs. de timene du selv legger ned i prosjektet i kostnadsoverslaget ditt, begrenset oppad til 450 timer i utviklingsfasen og 900 timer i etableringsfasen. Du kan maksimalt føre en timesats på ditt eget arbeide på 450 kr, men her lønner det seg å være edruelig og gjerne legge seg en god del under dette. Å be om maksimalt beløp for ditt eget arbeide, i både utviklings- og etableringsfasen er sjeldent noen god ide. Husk at Innovasjon Norge vurderer hvor egent du som person er til å gjennomføre prosjektet. Viser du måteholdenhet i forhold til privat økonomisk utbytte i prosjektperioden viser det at du er villig til å satse privat for å få til dette og at du tror så mye på prosjektet ditt at du er villig til å ha begrenset privat inntekt i oppstartsfasen, noe som er et stort pluss.

Etablererstipendet dekker maksimalt 75% av den totale prosjektkostnaden, restbeløpet må du finansiere via andre kanaler, f.eks. Bank eller ved bruk av dine sparepenger. Dvs. at har du en total prosjektkostnad på 300.000kr. vil du maksimalt kunne få 225.000kr. I støtte.

Ikke alle prosjekter kan få støtte
Det viktigste kravet fra Innovasjon Norge for at et prosjekt skal kunne motta økonomisk støtte er at det kan bli bedriftsøkonomisk lønnsomt. I tillegg skal gründeren ha de nødvendige gjennomføringsevnene og ressursene til å fullføre prosjektet. En rekke prosjekttyper støttes imidlertid kategorisk ikke. Dette inkluderer bedrifter innen de fleste former for varehandel, inkludert netthandel, transport og finansielle tjenester samt frie yrker som advokat, lege, tannlege, etc. Rene konsulentvirksomheter vil normalt heller ikke kunne få støtte.

Det er viktig å merke seg at det er et vist slingringsmonn i hva som blir betegnet som prosjekter som vil kunne oppnå støtte. Er du i tvil er det derfor lurt å ta en telefon til ditt lokale Innopvasjon Norge kontor for å sette opp et møte med en saksbehandler, der du kan presentere forretningsideen din.

Hvordan gå frem for å søke
Det første du bør gjøre er å sette opp et møte med en saksbehandler ved ditt lokale Innovasjon Norge kontor, for å presentere forretningsideen din. På dette møtet bør du ha med en prosjektbeskrivelse og et foreløpig budsjett for hvor mye penger du trenger. Du trenger ikke nødvendigvis å ha en ferdig forretningsplan klar for møtet, men det skader naturligvis ikke. På møtet presenterer du ideen din. Husk at det ikke bare er ideen som avgjør om du vil få støtte eller ikke, men minst like viktig er det hvorvidt Innovasjon Norge tror at du er rett person til å sette ideen ut i livet eller ikke. Du må derfor selge ikke bare ideen men også deg selv overfor Innovasjon Norge. I din presentasjon bør du også inkluderer en presentasjon av deg selv og fortelle hvorfor du vil klare å gjennomføre prosjektet. Å være godt forberedt til møtet og møte opp pent kledd og til tiden er naturligvis helt fundamentalt.

På det første møtet med representanten for Innovasjon Norge vil du få noen foreløpige tilbakemeldinger på prosjektet ditt og hvorvidt din ide er av en type som har mulighet for å motta økonomisk støtte fra Innovasjon Norge. Du vil også få veiledning i hvilken støtteordning du bør søke på og hvordan den videre søknadsprosessen foreløper.

Normalt foretar du selve søknaden online, via Innovasjon Norge sine nettsider. Her vil du bli tatt gjennom et relativt omfattende søknadsskjema, der du må fylle inn informasjon om prosjektet ditt, budsjett, finansieringsplan, fremdriftsplan, etc. Dette er en jobb du ikke bør ta for enkelt på og det anbefales å sette av godt med tid for å utarbeide en solid søknad.

Mer informasjon
Den viktigste kilden til mer informasjon er Innovasjon Norge sine nettsider. Disse er imidlertid ikke alltid veldig enkle å finne rundt på. Står du fast eller har spørsmål anbefales det derfor å ta kontakt med ditt lokale Innovasjon Norge kontor. En liste over disse finnes her.

11 KOMMENTARER

  1. Innovasjon Norge har rundt 740 årsverk og forvalter fem-seks milliarder kroner i året. Men organisasjonen er i krise. Nær en tredjedel av midlene går til jord- og skogbruk, mens bare tre prosent av disse prosjektene er innovative.

    Imens sliter mange gründere med å få finansiering og mange gode produkter og tjenester får ikke midler til å bringe produktene frem på markedene. Hvor lenge skal dette få pågå?

    Når skal Innovasjon Norge sette innovasjon, og ikke distriktsutvikling i fokus?

    Halvparten av alle prosjektene Innovasjon Norge er involvert i gir ikke noe innovasjon, og for den andre halvparten er det svak grad av innovasjon. Innovasjon Norge skaper ikke nok innovasjon, og støtter ikke gründermiljøene nok, med mindre de ligger i distriktene. Innovasjon Norge driver i stor grad distriktspolitikk, men ikke en nytenkende distriktspolitikk.

    I Norge finnes mange ideer, men vi mangler evne til å kommersialisere. Våre nordiske naboland ligger langt foran oss på europeiske innovasjonsmålinger. I 2006 var Norge nr. 16 på en europeisk ranking. Året etter var vi nr. 17. I en slik situasjon er stimulans til innovasjon svært viktig.
    Landbruk og fiske

    Halvparten av alle midlene som Innovasjon Norge fordeler går til landbruk og fiske. Disse to sektorene har færrest innovative prosjekter.

    I alt 62 prosent av prosjektene innen landbruk er ikke innovative i det hele tatt; mens tre prosent er innovative på såkalt høyt nivå (nivå 2). Det er 35 prosent av prosjektene innen landbruk som klassifiseres som innovative på nivå 1, dvs. noe som er nytt for den aktuelle bedriften eller i fylket, selv om «innovasjonen» er kjent i andre nabobedrifter eller i nabofylket.

    Mye av innovasjon på «nivå 1» er ikke innovativt. Her er noen eksempler på innovasjon på nivå 1 fra Riksrevisjonens evalueringsrapport av Innovasjon Norge fra 2008.

    * Et selskap i Telemark fikk tilskudd og lån for bygging av et nytt forretnings- og produksjonslokale. Det som er nytt for bedriften er at produksjon og salg kan foregå i samme bygg.
    * Et annet eksempel er at en eier av en avlshest ønsket å benytte hesten til hesteskyss. Endringen for bedriften er at hesten blir brukt til turisme, og ikke bare avl.

    Og i en undersøkelse av 157 saksbehandlere i Innovasjon Norge, utført av Riksrevisjonen, kom det frem at i overkant av en tredjedel av dem ville gitt støtte til utbedring av campinghytter med et toalettanlegg.

    I forbindelse med de ekstraordinære pakkene som Regjeringen bevilget i forbindelse med finanskrisen, fikk Innovasjon Norge nok en milliard ekstra for 2009. Jeg frykter at det meste av dette går til driftspregede prosjekter, med kortsiktig bedring i arbeidsledigheten, om noen.

    I løpet av de fem årene Innovasjon Norge har eksistert er det fordelt titalls milliarder kroner og det er naturligvis bidratt til en del nyetableringer.

    Men en rekke innovative bedrifter og personer får ikke støtte. Mobil Person Alarm i Larvik er bare ett av mange eksempler.

    Derimot fikk olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) ifølge TV 2 500000 kroner for et par år siden for å pusse opp fjøset sitt. Dooria i Årdal fikk for få år siden 79 millioner kroner i støtte til ordinær dørproduksjon. Mens produksjonen av elbilen Think, som står foran et mulig gjennombrudd, ikke får støtte.
    Innovasjonsevnen minsker

    Innovasjon Norge har for mange oppdragsgivere – i dag er det rundt 40. Halvparten av de kundeansvarlige i Innovasjon Norge mener at virkemidlene og programmene er uoversiktlige.

    Innovasjon Norge har også problemer med å integrere sitt internasjonale arbeid i virksomheten. Årlig går over en milliard kroner av Innovasjon Norges midler til forvaltningsoppgaver som innebærer bl.a. kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift og «transportstøtte».

    Innovasjon Norge er i en dyp krise. Samtidig minsker Norges innovasjonsevne, og det gjør oss i mindre stand til å produsere nye varer og tjenester, og skape nye jobber i fremtiden.
    Tiden fremover

    Hva bør være sentralt i den fremtidige innovasjonspolitikken? Vi burde legge ned Innovasjon Norge slik vi kjenner det i dag, og bruke disse midlene til mer aktivt innovasjonsarbeid.

    Vi bør få et helt nytt organ for innovasjon, som bygger på kompetanse om tjenester og om kommersialisering i langt større grad. Dette kan gjøres ved å trekke sammen universiteter, høyskoler, og næringslivsrepresentanter, for å stimulere til kunnskapsbasert virksomhet som tåler konkurranse.

    Videre bør innovasjonsmiljøene i Norge samarbeide med næringslivs-, forsknings- og innovasjonsmiljø i utlandet i langt større grad. Noe av dette kan ses som gode investeringer som kan hentes fra Oljefondet.

    Vi kan lære av erfaringene fra Finland, hvor man for eksempel lager et innovasjonsuniversitet basert på kompetanse fra ingeniører, økonomer og designere.
    Ledende i verden

    Vi kan samarbeide med innovasjonsmiljøene ved noen av de ledende innovasjonsmiljøene i verden, som Oxford, Berkeley, Massachusetts Institute of Technology, eller for eksempel John Kao’s Institute for Large Scale Innovation i San Francisco.

    John Kao presenterer i sin bok Innovation Nation tanker om hvordan et land kan bli mer innovativt: Man må legge fokus på innovasjon i bestemte regioner eller byer, og sette av store pengebeløp. Modellen for dette kan være San Diego i California, som i løpet av 15 år gjennomgikk en transformasjon fra å være en by som i stor utstrekning var en militærbase til å bli et biotech-sentrum.
    Feil mandat

    Hvis Innovasjon Norge fortsetter å eksistere, må organisasjonen få et klarere mandat å arbeide etter enn de har i dag. Innovasjon Norge må splittes mellom distriktsutvikling og innovasjon. Innovasjonsdelen må ta større risiko.

    Dagens mandat åpner for å finansiere en mer eller mindre skjult distriktspolitikk med milliarder av kroner, i alle fall slik mandatet forvaltes i dag.

    Innovasjon Norge forsvarer den store andelen av lite innovative prosjekter med at de følger mandatet Stortinget har gitt. Da hjelper det vel ikke å be nærings- og handelsministeren rydde opp eller tørre å utfordre Innovasjon Norges svake resultater.
    Pusse opp fjøs

    I mellomtiden går de som lever av å pusse opp fjøs trolig gode tider i møte. Som administrerende direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge sa på TV 2 15. juni, i det hun kommenterte hvorvidt finansiering av fjøs innenfor landbruk er nytenkning: «Ja, det er nytenkning i det, for den gården».

    Spørsmålet er hvor lenge slike vurderinger skal få være sentrale i norsk innovasjonspolitikk.

  2. Et sjeldent bra innlegg av Peder. Jeg tror du har rett i mye av det du sier. Jeg har selv ingen erfaring med innovasjon norge men jeg har hørt flere som sier at de viktigste kriteriene for å få støtte er at du bor i distriktene og at du er bonde.

  3. Liker veldig godt innlegget ditt Peder.

    Men eg må si at det er litt frustrerende å ta telefonen til Innovasjon Norge og greie ut om ein forretningside som vil kunne skape mange deltidsarbeidsplasser og noen få heltid, for så å få beskjed om at det ikkje er innovativt nok. For så å lese at 1/3 av saksbehandlerene vil gi støtte til toaletter i hytter.. hehe..

    Mitt firma vil bevege seg ut i eit marked der eit firma har monopol i regionen det gjelder. Synes det er dårlig at det ikkje finst noko støtte ordninger som kan hjelpe meg som grunder å starte opp.

    Sjølv har eg nettopp fullført min bachelor ved HiB i kommunikasjonssystemer (ingeniør), og går nå på Master i Innovasjon og Entrepenørskap ved HiB. (TeknologiLedelse).. Er ikkje mykje penga på bok her… Iallefall ikkje nok til å kunne opprette eit firma som krever 170 000 i oppstarten.

  4. Det er viktig å skille mellom Innovason Norge sine ulike virkemidler. Innovasjon Norge håndterer midler for mye mer enn bare grunderfinansiering, bla. landbruksmidler, markedsføringsmidler for reiselivet og mye mer. Ser man snævert på det er det bare ca. 20% av Innovasjon Norge sitt samlede budsjett som går til det man kan definere som innovative prosjekter. Men dette er jo ikke Innovasjon Norge sin feil, dette kommer av at organisasjonen er pålagt å holde på med utrolig mye mer enn bare etablererstøtte.

    Det kan godt hende at du får avslag på støtte til prosjektet ditt fordi det ikke defineres som innovativt nok, mens naboen får penger til å legge nytt gulv i låven. Poenget er at pengene kommer fra to vidt forskjellige programmer, eneste fellesnevner er at det er samme instans som er satt til å dele dem ut.

  5. Treffende av Peder og Paul Ottar.

    Min erfaring etter å ha møtt en 15-20 saksbehandlere er at de mangler kompetanse, at de er byråkrater ut i fingerspissene, og at man får støtte basert på en personlig relasjon med saksbehandler og gjerne lederen på det gjeldende kontoret. Jeg kjenner folk (fagkolleger av Peder) som over en pils avslører hemmeligheten. Er det ikke nepotisme når man blir oppringt og spurt om man “har et prosjekt, for vi har noen midler til overs her”, hvorpå man får støtte for et klovneprosjekt? Dette er nok ekstremtilfelle, men ganske indikativt for hva systemet slik det er idag fører til.

    Ja, legg ned Innovasjon Norge, erstatt det med noe som faktisk funker, basert på lærdom fra Singapore, Silicon Valley, Boston, Shanghai.

    “Innovasjonshøyde”, “Markedsbekreftelse”, “Krevende kunde” – Kule buzzwords og subjektive kriterier funnet opp av organisasjonen selv, skapt for å gi saksbehandlere uten kompetanse en enkel utvei om relasjonen med gründer er tynn eller om de ikke har kompetanse til å forstå prosjektet. Selv IFU deles ut på helt subjektive vurderinger, gjort av saksbehandlere uten faglig kompetanse og som ikke selv har lykkes med å bygge virksomhet.

    Skal dette være spydspissen innen norsk innovasjon, entreprenørskap, og skapervirksomhet, så står det dessverre ille til med Norge…

    Løsningen er enten å lære seg å utnytte systemet (og belage seg på at prosjektet blir bremset flere år) eller å flytte virksomheten til utlandet.

  6. ……740 årsverk og forvalter fem-seks milliarder kroner i året…det går altså en liten milliard til å forvalte 5……lite innovativt i seg selv det?!?!
    Men det er vel generelt i offentlig sektor at vi administrerer bort en god brorpart av bevilgningene.
    Think har ALDRI stått foran, bak, over, under eller i nærheten av noe som kan kalles et gjennombrudd. Det finnes elbiler i dag som er tilsvarende og fungerer som en vanlig bil.
    Det har Think aldri lykkes med å få til noe som engang ligner. El-bil er bra ide det, men ikke Think konseptet. Det går da an å lage bil som ser ut som bil.

  7. Hei

    Jeg har virkelig lyst til å starte opp min egen bedrift. Det finnes i Oslo, men et stort behov og savn i Trondheim. Hvor kan jeg søke økonomisk støtte til å starte bedrift?

  8. Hei.
    Vi ønsker dra i gang en desentralisert Mesterbrevutdanning for å gi eksisterende bedrifter bedre kompetanse, og for å motivere ungdom med fagbrev til å videreutdanne seg til å kunne starte egen bedrift.
    Ønsker søke statlige midler til dette, men er litt usikker på hvor jeg skal sende søknaden.

    mvh Marit

  9. Sjelden godt skrevet, At byråkratiet er overveldende i innovasjon Norge er under en vær tvil. De orker ikke engang å ringe deg tilbake om du prøver å ta kontakt, mulig de har bevilget seg selv støtte til ny kaffetrakter 😉 og når du har fått kontakt forstår de ikke engang budsjettet som er laget for prosjektet, blir litt oppgitt av hele organisasjonen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR