Manglende gründerfinansiering er et samfunnsproblem

2

[ad#ad-1]Tilgang til risikokapital er en av de aller viktigste faktorene for å bidra til en høy grad av innovasjon og bedriftsetableringer i Norge. Med dagens globale økonomiske situasjon har tilgangen til kapital for nystartede bedrifter mer eller mindre tørket helt inn. Det er fortsatt et stort gap mellom det Innovasjon Norge sine støtteprogrammer kan tilby og det kapitalbehov mange bedrifter har for å klare seg gjennom en tøff etableringsfase.

Kanskje tiden er moden for å diskutere skattelette eller andre incitament for private investorer som plasserer sin kapital i innovative oppstartsbedrifter? Internasjonalt er privat investeringskapital den absolutt viktigste finansieringsformen for nyetableringer, mens vi i Norge tradisjonelt har hatt gode finansieringsmuligheter gjennom det offentlige og de såkalte Business Angels har derfor ikke fått samme posisjonen her i landet.

I Storbritannia gir staten flere viktige incitament til private investorer som investerer i oppstartsselskaper. Den kanskje viktigste er «Reinvestment roll-over releif» som gjør at du slipper skatt på et eventuelt overskudd ved salg av hele eller deler av et selskap du er tett involvert i, mot at du re-investerer fortjenesten i et nytt selskap. For mer passive investorer gis det et skattefradrag på 20% av den investerte kapitalen, begrenset oppad til en halv million pund per år. Disse ordningene har tre svært viktige positive effekter:

(1) Det blir mer risikovillig kapital tilgjengelig på markedet
(2) Det stimulerer etableringen av nye selskap
(3) Det hjelper etablerte selskaper å få ny kapital til fortsatt vekst

Enterprise Investment Scheme (EIS), som er den statsstyrte organisasjonen i Storbritannia som regulerer og administrere disse skattelette-ordningene, gjennomførte i fjor en spørreundersøkelse blant en gruppe investorer. Her svarte hele 77% at de gunstige skattereglene har medført at de har foretatt flere investeringer enn de ellers ville ha gjort, og 56% svarte at ordningene hadde gjort at de har investert mer penger enn de ellers ville ha gjort. Med andre ord er disse, relativt simple incitamentene, effektive verktøy for å øke den private investeringsviljen.

[ad]

I Norge er en uforholdsmessig stor del av den private kapitalen bundet opp i fast eiendom. Dette henger selvfølgelig sammen med at vi har stor tradisjon for å eie vår egen bolig, men en like viktig grunn er at eiendom blir gunstig beskattet, sett i forhold til mer likvide instrumenter som bankinnskudd og aksjer. Det er på mange måter positivt at en stor del av befolkningen eier deres egen bolig, men for næringslivet er det uheldig at mye kapital blir bundet opp i eiendom, frem for å bli investert i bedrifter som trenger ny kapital for å vokse videre. Dagens regjering har bare gjort dette problemet større. Frem til i fjor fikk alle skatteytere en aksjerabatt på 15% på aksjer og grunnfondsbevis, hvilket vil si at man ble beskattet ut fra en verdi satt 15% lavere enn reel markedsverdi for instrumentet. Denne rabatten er nå fjernet og man blir beskattet for den reelle markedsverdien av aksjene. Dette gjør det ennå mer attraktivt for investorene å putte pengene i banken eller kjøpe fast eiendom, frem for å investere i nye selskaper, spesielt i slike finansielle urolige tider verden er i nå.

Før påske ble regjeringens nye innovasjonsmelding debattert på Stortinget. Her tok alle partier på høyresiden opp spørsmålet om hvordan vi får mer risikokapital inn i næringslivet, og skatteincitamenter ble nevnt som et mulig virkemiddel. Dette gjør at det kanskje er håp om en snarlig kursendring på dette feltet og at staten i fremtiden i større grad vil vise at de setter pris på den samfunnsviktige jobben private investorer utfører.

2 KOMMENTARER

  1. Det er massevis som kunne blitt bedre tilrettelagt for norske oppstartsbedrifter, men dessverre ser det ikke ut til at man blir hørt. Det er egentlig det mest irriterende, da det er mer frusterende å ikke få et svar, enn det ville vært å få et dårlig svar fra staten om hvorfor de ikke legger mer tilrette for grundere.

  2. Den rødgrønne regjeringen med sv i spissen er dypest inne ikke noe interessert i å ha privat næringsliv i Norge og støtteordningene blir deretter. Kristin Halvorsen’s våte drøm er et samfunn der alle jobber i statlige bedrifter og tjener akkurat like mye.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR