Sosialist eller liberalist?

1

socialismn_illustrated

Som grunder og småbedriftseier må jeg daglig møte de utfordringer og hindringer det norske byråkratiet steller i stand. Det har ofte irritert meg at jeg som eier og driver av et lite selskap med begrenset inntekt må forholde meg til det eksakt samme regelverket som store multinasjonale selskaper. For venstresiden i norsk politikk kan det ofte virke som om problemstillingen er svart/hvit; Enten er du en arbeider som blir misbrukt av den fæle bedriftseieren, ellers er du en kapitalist som utnytter den stakkars arbeideren og per definisjon rik og i en posisjon der du bør bidra mer til fellesskapet.


Jeg har drevet egen bedrift i rundt 3 år nå. I hele denne perioden har jeg ikke tatt ut en eneste krone i lønn. I samme periode har jeg bidratt med inntekt til staten (eller fellesskapet som mange på venstresiden liker å kalle det) på langt over det en gjennomsnittlig norsk lønnsmottaker ville bidratt med i skatteinntekt, i samme perioden. Ikke misforstå meg; Jeg klager ikke over min situasjon, jeg har valgt dette livet selv og jeg ville ikke byttet for alt i verden. Men, jeg blir oppriktig frustrert og litt lei meg når dagens regjering ikke evner å sette seg inn i virkeligheten til tusenvis av norske bedriftseiere som driver små enkeltmannsforetak eller mindre aksjeselskaper som «bare» sysselsetter dem selv og kanskje noen få andre.

Venstresidens næringspolitikk dreier seg i stor grad om å tette skattehull og «ta kapitalistene» slik at de bidrar mer til fellesskapet. Dette er vel og bra når det kommer til de svært få veldig rike vi har i dette landet, men man må slutte å skjære alle bedriftseiere over en kam. Et typisk eksempel er det å tilby ansatte eierskap i bedriften, i en oppstartsfase der man ikke har råd til å utbetale lønn. Dette er noe mange benytter seg av og en metode som er helt nødvendig hvis bedriften skal klare å komme seg på benene og bli levedyktig. Slike avtaler blir nå rammet veldig hardt fordi venstresiden ikke makter å se forskjellen på slikt og opsjonsavtaler verdt mange millioner kroner, gitt til toppledere i multinasjonale konsern.

Et annet godt eksempel er arveavgiften, som for aksjeposter ble drastisk økt i 2008. Tidligere var det en rabatt på verdifastsettelsen av unoterte aksjer, men denne er nå fjernet. Står jeg som avtaker til en familieeid bedrift som kanskje sysselsetter 5-10 personer i lokalmiljøet og har vært drevet stabilt og godt i flere generasjoner, står jeg nå overfor en ofte uoverkommelig oppgave å finne finansiering til å kunne betale denne avgiften til staten. Hvis vi sier at bedriften er verdt 10 millioner kroner, må jeg ut med små 2 millioner i arveavgift. På papiret er jeg «rik», for jeg eier en bedrift verdt 10 millioner, men disse er bundet opp i fordringer, driftsutstyr, lokaler, etc. og kan ikke uten videre realiseres. For mange blir arveavgiften i slikke tilfeller så stor at det ikke er praktisk mulig å føre bedriften videre og denne må enten selges eller slås konkurs.

Norge er i en særstilling pga. enorme oljeinntekter, men før eller siden tar dette slutt og vi er nødt å finne andre inntektskilder for å opprettholde velferdsnivået. Alle er enige om at det må satses mer på forskning, utvikling og innovasjon, og det er ikke tvil om at små bedrifter står for en stor del av dette. Derfor er det også helt essensielt at det legges bedre til rette for dem som ønsker å starte egen bedrift, og ikke minst for de mange småbedrifter som daglig sliter med å holde hjulene igang. I næringspolitikken til dagens regjering er det dessverre få eller ingen pratiske eksempler på at dette er en prioritert oppgave.

1 kommentar

  1. Hei,
    vi deler mange tanker om den norske sosialdemokratiske tankegangen. Det er ingen ekte liberalister på Stortinget i dag. Det eneste norske partiet som er liberalistisk, er DLF, Det Liberale Folkepartiet

    Jeg klager gjerne over sosialdemokratenes tankegang, pengepolitikk og skattepolitikk. De er kun opptatt av å gjøre det som er viktig for velgerne i nuet, ikke på lang sikt.

    For å få til noe ordentlig i dette landet må det norske byråkratiet reduseres kraftig, folk må i høyere grad ta risikoen ved alle aspekter i livet selv og sørge for seg og sine. Det går ikke ann at staten skal ta fra de innovative og gi til velgergruppene, som jo i største grad er arbeiderne, her i landet.

    Folk blir ofte rike, fordi de tilbyr folk ting folk er villige til å betale for. Hvorfor er det riktig at man etterpå kan kreve disse pengene tilbake med trusler om vold? Ja, jeg sier vold. Er ikke trusselen om at politimenn kommer og henter deg, for å kaste deg i fengsel vold? Dette er trusselen staten utøver på folk. Betal slik vi sier, ellers går det deg ille!

    I så måte har staten voldsmonopol. Kombinert med politikere som tenker irrasjonelt, og kun gjør det de største irrasjonelle velgergruppene vil, fordi det er i deres egeninteresse å komme til makten, så står vi i fremtiden ovenfor en skremmende situasjon.

    «Don’t spread my wealth, spread my work ethic»

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR