Et spørsmål som ofte blir stilt på diverse diskusjonsfora for grundere og «web-entrepenører» er hvordan man bokfører inntekter fra utenlandske annonsenettverk, som f.eks. Google AdSense. En korrekt føring krever litt mer enn om inntektene hadde kommet fra en norsk aktør, men det er på ingen måte vanskelig.

I det etterfølgende vil jeg benytte Google AdWords som eksempel, men fremgangsmåten er nøyaktig den samme for andre annonsenettverk, eller for alle andre typer salg av tjenester til et utenlandsk selskap, som dette jo egentlig er.

En korrekt bokføring av alle transaksjonene forbundet med utbetalingen av provisjon fra AdSense i en gitt måned, innbefatter tre steg:

Steg 1 – Fakturering
Når størrelsen på provisjonen for en gitt måned er kjent, lager du en faktura til Google på dette beløpet. Du sender naturligvis aldri denne fakturaen til Google, faktureringen er av ren regnskapsteknisk art, for å få transaksjonen registrert i regnskapet.

Om du skal omregne beløpet til norske kroner eller ikke, før du fakturerer, avhenger litt av regnskapssystemet du benytter. Noen regnskapssystem gjør dette automatisk, andre ikke. Fører du regnskapet ditt i f.eks. Excel, må du gjøre omregningen selv, ut fra valutakursen på fakturadatoen. Dvs. har du opptjent U$1 000 i provisjon og kursen på amerikanske dollar på fakturadagen er 6,45, fakturerer du Google 6 450,- norske kroner.

Regnskapsteknisk:
Kreditt konto 3100 (Salgsinntekt, avgiftsfritt)
Debet konto 1500 (Kundefordringer)

Steg 2 – Registrering av innbetaling
Når du mottar betalingen fra Google, noe som normalt skjer rundt den 25. i den etterfølgende måneden, lager du et innbetalingsbilag på dette i regnskapet. Du registrerer her det faktiske beløpet, i norske kroner, du får inn på konto, før eventuelle trekk av bankgebyrer.

Hvis vi fortsetter eksempelet over, så forventer du å få 6 450,- norske kroner på konto. Kursen på amerikanske dollar har imidlertid sunket fra 6,45 på faktureringsdagen til 6,20 på dagen du mottar pengene på konto, hvilket vil si at du bare får 6 200,- kroner inn på kontoen. Det er altså en differanse mellom beløpet du fakturerte og beløpet du mottok på kr.250,-, dette fører vi i neste steg.

Regnskapsteknisk:
Kreditt konto 1500 (Kundefordringer)
Debet konto 1920 (Bankinnskudd)

Steg 3 – Føring av agio
Vi har altså en differanse på 250kr som vi må få gjort rede for i regnskapet. I regnskapsspråket kalles denne differensen «agio». I dette tilfellet har vi «tapt» penger, siden kursen falt, vi har altså hatt et agio-tap, men vi kunne like gjerne ha vært i en motsatt situasjon der kursen hadde steget og vi hadde fått en agio-gevinst. Begge tilfellene føres på samme måte i regnskapet, men med motsatt fortegn:

Ved agio-tap:
Kreditt konto 2400 (Leverandørgjeld)
Debet konto 8160 (Valutatap/disagio)

Ved agio-gevinst:
Kreditt konto 8060 (Valutagevinst/agio)
Debet konto 2400 (Leverandørgjeld)

Kommentarer til slutt
Ovennevnte metode oppfyller kravene for regnskapsføring av den aktuelle transaksjonen, men det betyr ikke at det er den eneste måten å gjøre det på. Mange ville nok valgt å kombinere steg 2 og 3 og ikke lage noe aget bilag for agio.

En forenklet metode av ovennevnte eksempel, er å vente med faktureringen til du har fått pengene inn på konto, og simpelthen fakturere nøyaktig samme beløp som du mottok. Da slipper du å føre noe agio-tap/gevinst.